Strøm kommer ikke gratis. Det er en kostnad vi alle er kjent med. Det finnes imidlertid måter å kutte ned på utgiftene dine, og en av dem innebærer å takle de snikende energilekkasjene kjent som vampyrenergi.
Tidligere var de store strømslukerne i hjemmene våre vanligvis begrenset til apparater, lys, radioer og TV-er. Men tidene har forandret seg. Nå for tiden strekker energiforbruket vårt seg langt utover disse grunnleggende tingene. Tenk blant annet energikrevende PC-er, telefoner som lader konstant, rutere som alltid er på, bassengfiltre, sikkerhetssystemer, overvåkingskameraer, babymonitorer og smarthøyttalere.
Selv om det kan virke som om det er lite du kan gjøre med strømmen hver enhet bruker mens den er koblet til strømnettet, er det fortsatt håp om å spare penger. Nøkkelen er å forstå hvor mye strøm hver dings bruker. Likevel krever det litt innsats å avdekke disse såkalte «vampyrenergi»-slukene som lurer i standby-modus.
Ja, det er sant – selv når du har slått av noe, kan det fortsatt nippe til strøm i stillhet, spesielt hvis det kjører oppdateringer eller holder seg koblet til internett. Å spore opp disse energivampyrene kan lønne seg. De kostet amerikanerne svimlende 19 milliarder dollar årlig per 2015, ifølge en NRDC-rapport, og det er liten grunn til å tro at ting har blitt bedre siden den gang. Men hvordan bekjemper du disse energislukende fiendene for godt?
Å tyde den tekniske sjargongen
La oss nå ta fatt på den mindre spennende delen: den tekniske sjargongen som følger med strømregningen din. Det er som å dykke ned i et hav av begreper og forkortelser som gir liten mening, og som for å gjøre vondt verre, varierer de fra land til land fordi, vel, USA liker å skille seg ut fra mengden. I denne fortellingen skal vi fokusere på begrepene som ofte brukes i USA, og starter med kilowattime.
Kilowattime (kWh, noen ganger stilisert som «kW h» eller «kW-h», men aldri «kW/h») er enheten som brukes til å måle energi. Den kvantifiserer mengden drivstoff i noe, eller energien som forbrukes over en bestemt tidsperiode. Tenk på det som kalorier eller joule, som også måler energi. For eksempel tilsvarer 172 kalorier (eller kilokalorier, teknisk sett) omtrent 0,2 kWh. Akkurat som mat gir oss drivstoff, gir elektrisk kraft drivstoff til lysene våre. I teorien kan forbrenning av mat til og med drive en lyspære (hvis det utføres perfekt) – det er allsidigheten ved energimåling.
Til tross for den tidsrelaterte implikasjonen, er en kWh faktisk definert som «tilsvarende én kilowatt (1 kW) effekt opprettholdt i én time», ifølge Wikipedia. Fengslende greier, ikke sant?
La oss nå snakke om selve kilowatten (kW), som måler effekt – nærmere bestemt hvor raskt noe forbrukes. Jo flere kilowatt som brukes, desto mer energi «forbrennes». En kilowatt tilsvarer 1000 watt, og en watt tilsvarer én joule per sekund (J/s). Forvirrende, ikke sant? Vi nevner tid (sekund) med J/s, men når det gjelder kWh, snakker vi om timer uten å fokusere på tid. Åh, vitenskapens underverker!
Her er kjernen: Hvis en enhet er vurdert til å forbruke 1 kW strøm og fungerer på det nivået i en time, vil den forbruke 1 kWh energi. For eksempel vil en enhet som bruker 100 watt over 10 timer fortsatt bruke 1 kWh energi (fordi 100 multiplisert med 10 er lik 1000, som er 1 kW). Ta Wikipedia-eksemplet: en 40-watts pære brukt i 25 timer (40 multiplisert med 25 er lik 1000 watt eller 1 kW) ville forbruke 1 kWh energi, selv om det tok 25 timer å oppnå det.
kWh er den primære enheten for beregning av de fleste energiutgifter i hjemmet. Vanligvis faktureres du noen få cent per kWh. Så hvis prisen er 0,25 dollar per kWh, vil det koste deg en kvart dollar å bruke den 40-watts (0,04 kW) pæren i 25 timer (tilsvarende 1 kWh). Enkelt, ikke sant?
Om bare livet var så enkelt.
Regningen gir deg en lang liste med gebyrer under «Leveringsgebyrer for strøm», som starter med et fast servicegebyr. Innenfor denne kategorien finner du et leveringsgebyr, et overgangsgebyr, en inntektsavkoblingsmekanisme (som dekker differansen mellom forventede og faktiske inntekter fra leveringstjenester), et gebyr for pålitelighetsstøttetjenester (som dekker tredjepartstjenester som sikrer lokale behov for elektrisk pålitelighet), osv.
Men vent litt, det er bare toppen av isfjellet! Flere avgifter lurer under kategorien faktisk strømforsyning, for ikke å snakke om skatter og tillegg fra fylket. Riktignok er det ikke sikkert at disse magre månedene gir like mye strøm for husholdninger som vår, som er mer avhengige av naturgass til oppvarming. Det er når juli og august kommer at strømforbruket vårt skyter i været – hallo, klimaanleggssesong!
I bunn og grunn føles det som et kostbart puslespill å tyde denne regningen, noe som understreker viktigheten av å vite hva man skal koble fra og slå av oftere for å holde strømkostnadene i sjakk.
Utstyr med riktig verktøy
Det kan virke enkelt å spore husholdningens kWh-forbruk ved å sammenligne månedlige regninger, men det vil ikke avdekke at enhetene lydløst nipper til energi over lengre perioder.
Gå inn i energiverktøyet for å beregne energiforbruket fra PC-er, ladere, TV-er, skjermer, skrivere og mer som alltid er på. Selv de uskyldige ladeblokkene eller smarttelefonene vil sannsynligvis øke strømregningen din.
For en mer presis forståelse av energiforbruket ditt, bør du investere i en strømforbruksmåler. Disse smarte dingsene viser det nøyaktige kWh-forbruket til individuelle enheter eller apparater. Du kan starte med en enkel "pluggbelastningsmåler" som kobles direkte til en stikkontakt, med enheten eller apparatet koblet til skjermen. Vanligvis viser en LED-skjerm forbruksdataene.
For de som omfavner bekvemmeligheten av smarte hjem, finnes det en rekke smarte stikkontakter utstyrt med innebygde energiovervåkingsfunksjoner. Men for en omfattende oversikt over hele husstandens strømforbruk, bør du utforske verktøy for strømovervåking av hele huset.
Disse systemene fungerer via sensorer som er strategisk plassert på strømledningene, vanligvis i koblingsboksen i huset. Disse sensorene kommuniserer trådløst med målere og samler inn en mengde data som ofte lastes opp til nettet for enkel tilgang.
Selv om noen av disse verktøyene kan kreve profesjonell installasjon av en elektriker, er andre designet med løftet om at hvem som helst kan sette dem opp. Merker som TED Pro,Sanseenergi,ogØyedrotilbyr slike løsninger, vanligvis priset mellom $299 og $349.WattPanel-2Xtilbyr til og med rimeligere hjemmeversjoner, fra så lavt som $99, med alternativer for å støtte enten Ethernet eller Wi-Fi for overvåking, sammen med ekstra sensorfunksjoner.
Det som er spesielt fascinerende med systemer som WattNet-X Energy Monitor er deres evne til å gjøre mer enn bare å spore det totale energiforbruket i husholdningen. De kan analysere de unike elektroniske signaturene til individuelle enheter som trekker strøm, og bruke sofistikerte algoritmer for å identifisere dem og flagge potensielle energivampyrer som lurer i hjemmet ditt.
Ta kontroll over energiforbruket
Nå som du har satt sammen en omfattende liste over alle produktene i hjemmet ditt som er koblet til strømnettet, fra laderen til den elektriske tannbørsten til kjøleskapet, og du har beregnet kWh-forbruket og tilhørende kostnader per uke, måned og år, hva skjer videre? Vel, det er helt opp til deg.
Selvfølgelig finnes det noen ting du rett og slett ikke kan koble fra – for eksempel garasjeportåpneren, kjøleskapet eller boblebadet. Å ofre disse nødvendighetene for å spare noen kroner vil sannsynligvis føre til ulempe, varm melk eller lunken badekartid med din kjære.
Det finnes imidlertid mange enheter som bruker strøm selv i standby-modus, og å slå dem av kan gi deg ro i sjelen på strømregningen. Ta for eksempel den gamle faksmaskinen mannen din nekter å skille seg av med, eller utdaterte apparater som telefonsvareren som er koblet til den gamle fasttelefonen din (seriøst, bare bytt til Google Voice allerede). Selv om mikrobølgeovnen din kanskje ikke trekker mye strøm når den er inaktiv, tærer den digitale klokken på urskiven stille og rolig på strømregningen. Det samme gjelder kaffetrakteren, tannbørsteladeren og klimaanlegget – de små LED-lysene på forsiden kan virke harmløse, men de hoper seg opp over tid.
Smarte stikkontakter og grenuttak er dine beste allierte for å ta kontroll over energiforbruket ditt. Sammen med smarthjem-huben eller smarthøyttaleren din kan de hjelpe deg med å enkelt slå av de energislukende vampyrene. (I løpet av høytiden sørger dette oppsettet for at juletreet og julepynten ikke lyser opp hele natten, à la Clark Griswold.) Og la oss ikke overse viktigheten av lyspærer – å velge smartpærer eller i det minste bytte til LED-pærer kan gi betydelige besparelser.
Kunnskap er virkelig makt når det gjelder å spare på strømregningene dine.
